Weinachtsferien!

Hallo liebe Leute !
Jeg har endelig juleferie! Det er veldig deilig og de neste drøye to ukene kan jeg endelig sove ut om morgenen. Jul i Tyskland er så langt veldig koselig og jeg tror at selve julefeiringen også blir veldig koselig. Forhåpentligvis har pakken med gaver kommet hjem i Norge, for her har jeg fått en pakke hjemme ifra og en fra gode venninner :) Jeg tror helt ærlig at jeg aldri har fått så mye post som dette halvåret! Og jeg ELSKER å få post.

Jeg har egentlig ikke så mye julestemning, for det er grønt ute. ikke brunt eller svart eller noe, grønt. Den julestemningen jeg har kommer egentlig fra julemusikk, og litt fra å bake julekaker :)

De siste dagene har gått til litt av hvert, men på mandag var jeg på julekonsert med den musikalske delen av skolen i Jesuitenkirche. Veldig mange katolske kirker er rikt utsmykket, og denne er intet unntak. Jeg tror dette (sammen med skolen min som ser ut som et slott) er hva Büren har å by på når det kommer til severdigheter!

Jesuitenkirche

Jeg fikk pakke med julegaver, lefse og sjokolade <3

Dette er den nye hunden vår, Finja! Hun ser litt ut som en dachs, men hun blir større :)
(Dette bildet er tatt idag, altså ikke den største julestemnigen...)

Jeg har helt ærlig ikke så mye å skrive om, men det er bare å spørre ;) 

Frohe Weinachtszeit!

Tschüss!

2. advent

Det er i motbakke det går oppover, var det noen som sa til meg en gang. På utveksling opplever man oppturer og nedturer. For det meste går det opp, men det er praktisk talt umulig å ikke få noen knekk på stigen. For et par dager siden fikk jeg min første knekk. Det hadde vel egentlig bygget seg litt opp de siste dagene, jeg hadde bare trodd at jeg var trøtt. 

På torsdag etter skolen tenkte at jeg skulle gjøre litt skolearbeid og selv om jeg vanligvis ikke gjør det på rommet, hadde jeg ikke lyst til å sitte på kjøkkenet å gjøre dem. Egentlig ble jeg hele ettermiddagen inne på rommet, noe som aldri har skjedd før. Den kvelden spurte Hildegard meg om det var noe, og det var da det slo meg; jeg hadde hjemlengsel. Det tok litt over 100 dager, men da kom den. Jeg har vært veldig heldig, da jeg ikke har kjent noe til det før og at jeg har gode venner både her og i Norge som får meg til å bli glad utrolig fort! Som sagt det er i motbakke det går oppover, og nå er alt bra :D Som utvekslingsstudent må man regne med noen kjipe øyeblikk, men det er bare et par dager av et fantastisk år! Nå har jeg også masse greier som skjer fremover, så jula har blir nok koselig!

Nå til litt mer positive saker ! Den siste uka har gått utrolig fort og jeg kan ikke helt forstå at det bare er to uker til jul! På de to ukene har jeg derimot to klausurer og en meget sjelden fremføring. Fremføringer her eksisterer praktisk talt ikke, så det blir nok spennende... I går var det Stufenparty, noe som faktisk var veldig kos! Nå kjenner jeg de fleste på trinnet og da er det kos å sitte å skravle en hel kveld :D 

Jeg får skrive litt mer senere, men foreløpig er alt godt her i Tyskland!

Ciao! 

1. desember

Julesanger, Julekaker, Julekalender. Det er 1. desember, 1. søndag i advent og jeg har vært i Tyskland i 100 dager! Tiden har gått helt utrolig fort og jeg kan ikke tro at jeg har vært her i 1/3 av oppholdet mitt. Nå kommer julekjøret for fullt og jeg vet ikke med dere, men det skal bil skikkelig kos med jul! Nå har jeg fått ordnet det slik at jeg kan se jul i blåfjell på youtube og jeg har funnet kanalen som viser langrenn på tv, så nå kan vinter'n bare komme(selv om litt snø ikke hadde gjort noe) !

Jeg kom over dette her i går og det er helt utrolig hvor perfekt det passer! Jeg vet det er litt langt å lese, men det forklarer utveksling så bra at det er virkelig verdt det.

Exchange is change. Rapid, brutal, beautiful, hurtful, colourful, amazing, unexpected, overwhelming and most of all constant change. Change in lifestyle, country, language, friends, parents, houses, school, simply everything.

Exchange is realizing that everything they told you beforehand is wrong, but also right in a way.

Exchange is going from thinking you know who you are, to having no idea who you are anymore to being someone new. But not entirely new. You are still the person you were before but you jumped into that ice cold lake. You know how it feels like to be on your own. Away from home, with no one you really know. And you find out that you can actually do it.

Exchange is thinking. All the time. About everything. Thinking about those strange costumes, the strange food, the strange language. About why you’re here and not back home. About how it’s going to be like once you come back home. How that girl is going to react when you see her again. About who’s hanging out where this weekend. At first who’s inviting you at all. And in the end where you’re supposed to go, when you’re invited to ten different things. About how everybody at home is doing. About how stupid this whole time-zone thing is. Not only because of home, but also because the tv ads for shows keep confusing you.

Thinking about what’s right and what’s wrong. About how stupid or rude you just were to someone without meaning to be. About the point of all this. About the sense of life. About who you want to be, what you want to do. And about when that English essay is due, even though you’re marks don’t count. About whether you should go home after school, or hang out at someone’s place until midnight. Someone you didn’t even know a few months ago. And about what the hell that guy just said.

Exchange is people. Those incredibly strange people, who look at you like you’re an alien. Those people who are too afraid to talk to you. And those people who actually talk to you. Those people who know your name, even though you have never met them. Those people, who tell you who to stay away from. Those people who talk about you behind your back, those people who make fun of your country. All those people, who aren’t worth your giving a damn. Those people you ignore.

And those people who invite you to their homes. Who keep you sane. Who become your friends.

Exchange is uncomfortable. It’s feeling out of place, like a fifth wheel. It’s talking to people you don’t like. It’s trying to be nice all the time. It’s bugs.. and bears. It’s cold, freezing cold. It’s homesickness, it’s awkward silence and its feeling guilty because you didn’t talk to someone at home. Or feeling guilty because you missed something because you were talking on Skype.

Exchange is great. It’s feeling the connection between you and your host parents grow. It’s knowing in which cupboard the peanut butter is. It’s meeting people from all over the world. It’s having a place to stay in almost every country of the world.

It’s cooking food from your home country and not messing up. It’s seeing beautiful landscapes that you never knew existed.

Exchange is exchange students. The most amazing people in the whole wide world. Those people from everywhere who know exactly how you feel and those people who become your absolute best friends even though you only see most of them 3 or 4 times during your year. The people, who take almost an hour to say their final goodbyes to each other. Those people with the jackets full of pins. All over the world.

Exchange is falling in love with this amazing, wild, beautiful country. And with your home country.

Exchange is frustrating. Things you can’t do, things you don’t understand. Things you say, that mean the exact opposite of what you meant to say. Or even worse…

Exchange is understanding.

Exchange is unbelievable.

Exchange is nothing like you expected it to be, and everything you wanted it to be.

Exchange is the best year of your life so far. Without a doubt. And it’s also the worst. Without a doubt.

Exchange is something you will never forget, something that will always be a part of you. It is something no one back at home will ever truly understand.

Exchange is growing up, realizing that everybody is the same, no matter where they’re from. That there is great people and douche bags everywhere. And that it only depends on you how good or bad your day is going to be. Or the whole year.

And it is realizing that you can be on your own, that you are an independent person. Finally. And it’s trying to explain that to your parents.

Exchange is dancing in the rain for no reason, crying without a reason, laughing at the same time. It’s a turmoil of every emotion possible.

Exchange is everything. And exchange is something you can’t understand unless you’ve been through it.

Exchange is not a year in your life. It’s a life in one year."

Nå skal jeg øve til engelsk-klausur på mandag og skrive julekort. Jeg har aldri skrevet så mange kort som det jeg har gjort dette halvåret, og neste halvår blir vel noe lignende :)

God advent og juletid til alle dere der hjemme :)